Lars Ove Seljestøl: Frægd
Rar bok- skikkelig original språklig sett. Han bruker en salig blanding av kongesagastil, håvamål, eventyrstil, sognamauol og kvad osv i fortellingen om 10-årige odelsgutten Torgrim Torstein Torsteinsson Hovland ... som vokser opp på en gård et sted på vestlandet, sammen med far, mor, bestefar, bestemor, søster og gårdsgutten "Per og Pål" . Tidsrammen er vår tid, men hele stilen er eldgammel som Snorre sjøl. På gården lever de av epledyrking, og Torsteinseplene er de gjeveste av alle epleslag og gårdsfolkets stolthet. Ære (frægd) står høyt i kurs hos folket på Hovlandsgården, og det er særlig Far og Beste som holder de gamle tradisjoner i hevd. Slik har det alltid vært, og slik skal det være nå også. Ting skal foregå på gamlemåten, slakting, eplehøsting, ølbrygging osv. Det er særlig forholdet mellom gutten Torstein og Beste som utdypes i boka, og vi får tilbakeblikk på hendelser i Bestes liv, her er det saftige historier som blir litt vel mye for barneører. Absurd innimellom, og herlig underholdene, synes jeg. Ikke noe lettlest bok akkurat. Skjønner heller ikke hva han vil med denne boken utenom å leke seg med språket, men det er kanskje nok? Språkformen er krevende og varierer hele tida i stilen, men her er veldig mye som er topp til høytlesning ,fortrinnsvis av en som er god på dialekter. Lydbok av denne lest av feks Henrik Mæstad må være helt toppers!
